eventyr

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: eventyr og Wikipedia på nynorsk: eventyr – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

eventyr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Fantasifull fortelling om mennesker, dyr og overnaturlige vesener; gjerne fortalt ved faste stilmessige trekk.
    • Hva er eventyr laget av?
      Har noen vevet dem? Har noen levet dem?
       
      – «Dele alle ord og tanker», Frank Jørstad og Miriam Sogn
  2. Spennende/farefulle hendelse
    Brødrene Dal på nye eventyr
  3. Historie eller løfter som ikke er sanne, som betegner urealistiske forhold.
    • Forsvaret mener Gjermund Cappelen har funnet på et eventyr for å oppnå strafferabatt. 
      – «Forsvaret: Derfor er Jensen uskyldig», Ådne Husby Sandnes, VG
  4. (spøkef.) Gjerne kortvarig, seksuelt forhold

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eventyr eventyret eventyr eventyrene (bokmål/riksmål)
eventyr eventyret eventyr eventyra (bokmål)
eit eventyr eventyret eventyr eventyra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

eventyr n

  1. eventyr