fortelje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fortelje (nynorsk)

  1. overføre informasjon munnleg
    Eg har noko å fortelje dykk.
  2. spinne ein episk tråd, byggje ei handlingsrekke
    Kan du ikkje fortelje eit eventyr, bestefar!

Andre former[rediger]

Ordsoge[rediger]

Frå nedertysk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med omlyd i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fortelje, fortelja fortel fortalde har fortalt fortel, fortelje, fortelja forteljande forteljast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

berette, framføre

Relaterte termar[rediger]

forteljing

Omsetjingar[rediger]

Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)