forteljing
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forteljing n (nynorsk)
- det å fortelje
- Asbjørnsen var flink med forteljing.
- noko som er fortald, ei munnleg overlevering
- Det var ei spanande forteljing.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei forteljing | forteljinga | forteljingar | forteljingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Andre former[rediger]
- fortelling (bokmål)