forteljing
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]forteljing n (nynorsk)
- det å fortelje
- Asbjørnsen var flink med forteljing.
- noko som er fortald, ei munnleg overlevering
- Det var ei spanande forteljing.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei forteljing | forteljinga | forteljingar | forteljingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Andre former
[rediger]- fortelling (bokmål)