forteljing

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forteljing n (nynorsk)

  1. det å fortelje
    Asbjørnsen var flink med forteljing.
  2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering
    Det var ei spanande forteljing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei forteljing forteljinga forteljingar forteljingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former[rediger]

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]

historie, eventyr, soge

Etymologi[rediger]

Frå fortelje + -ing

Relaterte termer[rediger]

tale