soge
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
soge m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ei soge
- Han fortalte ei soge.
- noko som er sagt, ei munnleg overlevering
- Det var ei spennende soge.
Andre former[rediger]
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Frå norrønt: saga
Relaterte termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei soge | soga | soger | sogene | (bokmål/nynorsk) |
| soge | sogen | soger | sogene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||