legeme

Norsk

Wikipedia

Substantiv

legeme n (bokmål/riksmål)

1. (anatomi) Menneske- eller dyre-kropp.
2. gjenstand

Andre former

• lekam (nynorsk)

Etymologi

Fra dansk, fra norrønt líkami, av lik og ham

Avledede termer

• fremmedlegeme
• himmellegeme
• sentrallegeme

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
legeme	legemet	legemer	legemene	(bokmål/riksmål)
legeme	legemet	legemer	legema	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

menneske- eller dyrekropp

dansk: legeme da(da) n engelsk: body en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: corps fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: lekamen sv(sv), kropp sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

gjenstand

dansk: legeme da(da) n engelsk: body en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: corps fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: organ sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Dansk

Substantiv

legeme n

1. (anatomi) legeme / lekam