sentrallegeme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sentrallegeme n (bokmål/riksmål)
- (astronomi, fysikk) Legeme som er slik at andre legemer kretser rundt det, slik sola er for planetene og jorda er for månen.
Andre former[rediger]
- sentrallekam (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| sentrallegeme | sentrallegemet | sentrallegemer | sentrallegemene | (bokmål/riksmål) |
| sentrallegeme | sentrallegemet | sentrallegemer | sentrallegema | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
legeme omkretset av andre legemer
|