sentral

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sentral (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. som er i sentrum av noe (f.eks. en by)
  2. som er viktig
  3. (i norsk sammenheng) Der man tar med hele landet på noe, i motsetning til lokalt.
    Skriftlige eksamener rettes sentralt, mens muntlige sensureres lokalt.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sentral sentral sentralt sentrale sentrale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

sentral m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Institusjon som utgjør sentrum av noe, f.eks. telefonsentral.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sentral sentralen sentralar sentralane (Nynorsk)
en sentral sentralen sentraler sentralene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]