gjenstand

Norsk

Substantiv

Wikipedia

gjenstand m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. ting; en forekomst av noe

   Mange gjenstander var til salgs på auksjonen.

2. (utellelig) emne, formål, objekt

   Rettspsykiatrien er gjenstand for debatt for tiden.

   Også tvitring er gjenstand for forskning.

3. (tellelig) kortform av alkoholgjenstand

Etymologi

Fra tysk Gegenstand («det å stå overfor»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gjenstand	gjenstanden	gjenstandar	gjenstandane	(nynorsk)
en gjenstand	gjenstanden	gjenstander	gjenstandene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) gjenstand	gjenstanden	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ting

dansk: genstand da(da) c engelsk: object en(en) fransk: objet fr(fr) m nederlandsk: voorwerp nl(nl) n, object nl(nl) n, ding nl(nl) n

svensk: föremål sv(sv) n tysk: Gegenstand de(de) m spansk: objeto es(es)

formål

dansk: genstand da(da) c engelsk: object en(en) fransk: objet fr(fr) m nederlandsk: onderwerp nl(nl) n

svensk: föremål sv(sv) n tysk: Gegenstand de(de) m spansk: objeto es(es)