gjenstand
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gjenstand m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ting; en forekomst av noe
- Mange gjenstander var til salgs på auksjonen.
- (utellelig) emne, formål, objekt
- Rettspsykiatrien er gjenstand for debatt for tiden.
- Også tvitring er gjenstand for forskning.
- (tellelig) kortform av alkoholgjenstand
Etymologi[rediger]
Fra tysk Gegenstand («det å stå overfor»)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gjenstand | gjenstanden | gjenstandar | gjenstandane | (nynorsk) |
| en gjenstand | gjenstanden | gjenstander | gjenstandene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) gjenstand | gjenstanden | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
ting