ting

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

ting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. vanlig fyllord for ubestemt gjenstand, sak, greie
  2. opplegg, det som gjelder eller anbefales
    • Hjelp deg selv, er tingen!
      Det har jeg av fuglen lært.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ting tingen ting tinga (Nynorsk)
en ting tingen ting tinga (Bokmål)
en ting tingen ting tingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

ting n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
  2. stedet man brukte å gjøre dette på

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ting tinget ting tingene (Bokmål/Riksmål)
ting tinget ting tinga (Bokmål)
eit ting tinget ting tinga (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

ting

  1. bøyningsform av tinge

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)