samling

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å samle, hente inn noe eller forene
    Kunnskapen om samlingen av Norge har i stor grad vært preget av fremstillingen i Heimskringla.
  2. det å samles; tilfelle av at flere mennesker har kommet sammen for noe
  3. kolleksjon, gjenstander eller lignende man har samlet, eller som kommer i et samlet format
    Kielland debuterte i 1879 med Novelletter, ei samling av korte noveller.

Etymologi[rediger]

samle + -ing

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en samling samlingen samlinger samlingene (bokmål/riksmål)
samling samlinga samlinger samlingene (bokmål/riksmål)
ei samling samlinga samlingar samlingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling c

  1. samling


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling c

  1. samling