samling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å samle, hente inn noe eller forene
    Kunnskapen om samlingen av Norge har i stor grad vært preget av fremstillingen i Heimskringla.
  2. det å samles; tilfelle av at flere mennesker har kommet sammen for noe
  3. kolleksjon, gjenstander eller lignende man har samlet, eller som kommer i et samlet format
    Kielland debuterte i 1879 med Novelletter, ei samling av korte noveller.

Etymologi[rediger]

samle + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en samling samlingen samlinger samlingene (bokmål/riksmål)
samling samlinga samlinger samlingene (bokmål/riksmål)
ei samling samlinga samlingar samlingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling c

  1. samling


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

samling c

  1. samling