greie
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]greie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Gjenstand man ikke helt kan eller husker navnet på
- Har du den greia man kan koble pc-en til tv-en med?
- Ubestemt situasjon, abstrakt beskrivelse av noe som skjer
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull. – Snow Crash, Neal Stephenson
- Delvis fordi hun er forbannet på Da5id og de andre hackerne, som aldri satte pris på innsatsen hennes, men også fordi hun har bestemt seg for at hele greia bare er tull.
- (dagligdags) Handling eller situasjon, mulig problem eller dilemma
- Hva er greia med at han aldri blir med ut lenger?
- Ting man har interesse for og/eller mestrer
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.» – Min søsters grav, Robert Dugoni
- Hun så usikker ut, og sa «Du har ikke vært på noen av klassefestene.» «Det er ikke helt min greie.»
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei greie | greia | greier | greiene | (bokmål/nynorsk) |
greie | greien | greier | greiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]gjenstand
Verb
[rediger]greie (bokmål/riksmål/nynorsk)
greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | greiast | (nynorsk) |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]ha evner eller ork til å gjøre noe
Synonymer
[rediger]Verb 2
[rediger]greie eller greie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning; kjemme.
Andre former
[rediger]- gre (bokmål/riksmål)
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å greie | greier | greide | har greid | grei | greiende | greies | (bokmål/riksmål) |
å greie | greier | greidde | har greidd | grei, greie | greiande | (nynorsk) | |
har greitt | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]
— se også kjemme
bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning
|
Adjektiv
[rediger]greie (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser
[rediger]- «greie» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «greie» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.