grei
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
grei (bokmål/riksmål/nynorsk)
- enkel
- omgjengelig
- (gjerne som et understatement) med bare så vidt tilstrekkelige egenskaper til å kunne brukes
- Vinen var vel helt grei.
- Kjøp med deg noen greie arbeidshansker som vi kan kaste etterpå.
Synonymer[rediger]
(enkel) lettfattelig
(omgjengelig) ok, real
(såvidt god nok) ok
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett (bokmål/riksmål) og uregelrett (nynorsk): dobbelt t i intetkjønn) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| grei | grei | greit | greie | greie | (bokmål/riksmål) |
| grei | grei | greitt | greie | greie | (nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| grei | greiere | greiest | (bokmål/riksmål) |
| grei | greiare | greiast | (nynorsk) |
Verb[rediger]
- bøyningsform av greie