klare
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
klare (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre klar, fjerne grums og materie
- Vi har klaret vinen.
- (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
- Vi må klare opp i dette.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk)
|
å klare | klarer | klara | har klara | klar | klarende | klares | (bokmål)
|
å klare | klarer | klaret | har klaret | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål) |
Andre former[rediger]
klåre (nynorsk)
Oversettelser[rediger]
gjøre klarere
skille smør
|
utrede
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra adjektivet klar.
Beslektede termer[rediger]
Verb[rediger]
klare (bokmål/riksmål/nynorsk)
klare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
- holde i ånde; overleve
- Han klarte seg i tre uker på bare vann.
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
(mestre) greie, makte, fikse, ordne, mestre
(holde i ånde) greie seg
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å klare | klarer | klarte | har klart | klar | klarende | klares | (bokmål/riksmål) |
å klare, klara | klarar | klara | har klara | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarer | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |
å klare, klara | klarar | klarte | har klart | klar, klare, klara | klarande | klarast | (nynorsk) |