tinge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

tinge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre forhåndsavtale (for å sikre seg en vare/tjeneste)
    Eg har tinga rom på hotellet.
  2. forhandle

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tinge, tinga tingar tinga har tinga ting, tinge, tinga tingande tingast (nynorsk)


å tinge tinger tinga har tinga ting tingende tinges (bokmål)


å tinge tinger tinget har tinget ting tingende tinges (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]