forhandle

Norsk

Substantiv

forhandle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. handle med/selge varer (vanligvis produsert av andre)
2. diskutere med noen for å finne en løsning de berørte parter kan godta

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

Av for- + handle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forhandle, forhandla	forhandlar	forhandla	har forhandla	forhandl, forhandle, forhandla	forhandlande	forhandlast	(nynorsk)
å forhandle	forhandler	forhandla	har forhandla	forhandl	forhandlende	forhandles	(bokmål)
å forhandle	forhandler	forhandlet	har forhandlet	forhandl	forhandlende	forhandles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

selge

dansk: forhandle da(da) fransk: vendre fr(fr), négocier fr(fr)

svensk: försälja sv(sv) tysk: verkaufen de(de)

prøve å komme til enighet

dansk: forhandle da(da) engelsk: negotiate en(en) fransk: négocier fr(fr)

svensk: förhandla sv(sv) tysk: verhandeln de(de)

Referanser

• «forhandle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forhandle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).