instans

Norsk

Substantiv

instans m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (jus) trinn i rekken av domstoler
2. (programmering) eit einskild, konkret tilfelle av eit meir generelt konsept

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein instans	instansen	instansar	instansane	(nynorsk)
en instans	instansen	instanser	instansene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

trinn i rettergang

dansk: instans da(da) c engelsk: authority en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: instans sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

enkelttilfelle

dansk: instans da(da) c engelsk: instance en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «instans» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «instans» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).