akkusativ

Wikipedia på bokmål: akkusativ og Wikipedia på nynorsk: akkusativ – leksikonoppføringer

Norsk

Substantiv

akkusativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (grammatikk) kasus som skiller direkte objekt fra subjekt i en setning, angir hvilket ord som handlingen utføres med eller er gjenstand for handlingen; også på noen språk brukt i preposisjonsforbindelser

Synonymer

underfall, objektsform

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein akkusativ	akkusativen	akkusativar	akkusativane	(nynorsk)
en akkusativ	akkusativen	akkusativer	akkusativene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

grammatikalsk kasus

albansk: kallëzore sq(sq) baskisk: akusatibo eu(eu) bulgarsk: винителен bg(bg), винителен падеж bg(bg) m (vinítelen padéž) tsjekkisk: akuzativ cs(cs) dansk: akkusativ da(da) c engelsk: accusative en(en) esperanto: akuzativo eo(eo) finsk: akkusatiivi fi(fi) fransk: accusatif fr(fr) gammelgresk: αἰτιατική (πτῶσις) (aitiatiké ptósis) f gresk: αιτιατική el(el) f hebraisk: יחס הפעול he(he) m (yakhas ha-pa’ul) interlingua: accusativo ia(ia) islandsk: þolfall is(is) n italiensk: accusativo it(it) latin: casus accusativus la(la) m

litauisk: galininkas lt(lt) m nederlandsk: accusatief nl(nl) m, vierde naamval nl(nl) m, lijdend voorwerp nl(nl) n papiamento: acusativo pap(pap) polsk: biernik pl(pl) portugisisk: acusativo pt(pt) m rumensk: acuzativ ro(ro) russisk: винительный падеж ru(ru) serbisk: акузатив sr(sr) slovakisk: akuzatív sk(sk) slovensk: tožilnik sl(sl) spansk: acusativo es(es) m svensk: ackusativ sv(sv) tsjekkisk: čtvrtý pád cs(cs) m tysk: Akkusativ de(de) m, Wenfall de(de) m, , 4. Fall de(de) m ungarsk: tárgy eset hu(hu)

---

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

akkusativ c

1. (grammatikk) akkusativ

Synonymer

• genstandsfald