entall
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
entall n (bokmål/riksmål)
- (grammatikk) uttrykker at ordet som står i entall refererer til bare én referent
- I motsetning til «menn» står «mann» i entall.
Andre former[rediger]
- eintal (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| entall | entallet | entall | entallene | (bokmål/riksmål) |
| entall | entallet | entall | entalla | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||