aa

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Aa

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

aa m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) lavamark med ru overflate

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) aa aaen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Bokstav[rediger]

  1. Alderdommelig form av å, brukes fortsatt som erstatning for å i maskinskreven tekst der man ikke har bokstaven å tilgjengelig.