abrupt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

abrupt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (noe) som er prega av brudd og bråe skift
    Setningene er abrupte og oppstyltede.
    Så kom morgonsola, brutalt og abrupt.

Etymologi[rediger]

Av latin abrumpere («avbryte»).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
abrupt abrupt abrupt abrupte abrupte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

abrupt

  1. abrupt


Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

abrupt (komparativ more abrupt, superlativ most abrupt)

  1. abrupt, skiftende
  2. brå, skarp (om være- eller talemåte)


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

abrupt

  1. abrupt

Grammatikk[rediger]

Bøyning av abrupt  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn abrupt abruptare  
Intetkjønn abrupt
Bestemt
entall
Hankjønn abrupte abruptaste
Alle abrupta
Flertall abrupta
  Predikativt
Entall Felleskjønn abrupt abruptare abruptast
Intetkjønn abrupt
Flertall abrupta
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning abrupt

Adverb[rediger]

abrupt

  1. (alderdommelig) på en abrupt måte; plutselig, brått