afasi
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
afasi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tap av språkevna på grunn av hjerneskade eller sjukdom
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk ἀφασία (afasia), av ἄφατος (afasis, «målløs»): ἀ- (a-, «uten») + φάσις (phasis, «tale»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein afasi | afasien | afasiar | afasiane | (nynorsk) |
| en afasi | afasien | afasier | afasiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
tap av taleevne
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
afasi c
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk ἀφασία (afasia), av ἄφατος (afasis, «målløs»): ἀ- (a-, «uten») + φάσις (phasis, «tale»).
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
afasi c
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk ἀφασία (afasia), av ἄφατος (afasis, «målløs»): ἀ- (a-, «uten») + φάσις (phasis, «tale»).