agenda
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
agenda m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra latin agenda, flertall av agendum («som bør gjøres»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein agenda | agendaen | agendaer | agendaene | (nynorsk) |
| ein agenda | agendaen | agendaar | agendaane | (nynorsk) |
| en agenda | agendaen | agendaer | agendaene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||