aksent

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

aksent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det at hvordan man snakker på ett språk, blir påvirket av et annet, gjerne morsmål; ikke helt korrekt uttale i forhold til språket på grunn av dette.
    Hun er flink i norsk, men har litt aksent.
  2. (lingvistikk) Trykk, fremhevning av vokallyd i et ord.
    Ordet «bedømme» har aksenten på annen stavelse.
  3. Merke som markerer aksent (2), trykk i et ord.
    Ordet «alle» skrives ofte med aksent.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein aksent aksenten aksentar aksentane (nynorsk)
en aksent aksenten aksenter aksentene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]