alfabet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. En sortert rekke bokstaver brukt i et skriftspråk
  2. I matematikk, en endelig mengde tegn i et formelt språk.

Etymologi[rediger]

Via senlatin alphabētum, fra gresk αλφάβητος; av to første bokstavene i det greske alfabetet, alpha (α) og beta (β), i sin tur fra de fønikiske piktogrammene aleph (≮, א) for stut og beth (ב ,פ) for hus.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et alfabet alfabetet alfabeter alfabetene (Bokmål/Riksmål)
et alfabet alfabetet alfabet alfabeta (Bokmål)
eit alfabet alfabetet alfabet alfabeta (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale av det norske alfabet[rediger]

(a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å)

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser

Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet (flertall: alfabette)

  1. alfabet


Bosnisk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet

  1. alfabet

Synonymer[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet n

  1. alfabet


Frisisk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet

  1. alfabet


Katalansk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet m

  1. alfabet


Kroatisk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet

  1. alfabet

Synonymer[rediger]


Moldovsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet

  1. alfabet

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet n (flertall alfabetten; diminutiv alfabetje; diminutiv flertall alfabetjes)

  1. alfabet

Uttale[rediger]

Rumensk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet

  1. alfabet


Polsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet m

  1. alfabet

Synonymer[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

alfabet n

  1. alfabet