alken

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

alken n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Hydrokarbon med minst én dobbeltbinding, strukturert i åpne kjeder.
  2. bøyningsform av alke

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
alken alkenet alkener alkenene (bokmål/riksmål)
alken alkenet alken alkena (bokmål/riksmål)
eit alken alkenet alken alkena (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[edit]

Oversettelser[edit]

Substantiv[edit]

  1. bøyningsform av alke



Svensk[edit]

Substantiv[edit]

alken c

  1. alken