alken
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]alken n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Hydrokarbon med minst én dobbeltbinding, strukturert i åpne kjeder.
- bøyningsform av alke
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| alken | alkenet | alkener | alkenene | (bokmål/riksmål) |
| alken | alkenet | alken | alkena | (bokmål/riksmål) |
| eit alken | alkenet | alken | alkena | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]Substantiv
[rediger]- bøyningsform av alke
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]alken c