alken
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
alken n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Hydrokarbon med minst én dobbeltbinding, strukturert i åpne kjeder.
- bøyningsform av alke
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| alken | alkenet | alkener | alkenene | (bokmål/riksmål) |
| alken | alkenet | alken | alkena | (bokmål/riksmål) |
| eit alken | alkenet | alken | alkena | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Substantiv[rediger]
- bøyningsform av alke
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
alken c