amorin
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]amorin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- liten kjærlighetsgud, typisk romersk
Etymologi
[rediger]
Synonymer
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [amori:´n]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein amorin | amorinen | amorinar | amorinane | (nynorsk) |
| en amorin | amorinen | amoriner | amorinene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «amorin» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «amorin» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.