anagram

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: anagram – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

anagram n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (lingvistikk) Et ord eller et uttrykk som er satt sammen ved å stokke om bokstavene i et annet ord eller uttrykk

Etymologi[rediger]

Fra gresk anagramma, fra ana («på ny») + gramma («bokstav»)

Eksempler[rediger]

  • Avledningsmanøver = Avdelingsnavn: Møre
  • Kama Sutra = Austmarka
  • Rivaliserende = Avleirende ris
  • Somlepave = Av eplemos
  • Sortimentsportefølje = Et strømlinjet posefór

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
anagram anagrammet anagram anagrammene (bokmål/riksmål)
anagram anagrammet anagram anagramma (bokmål)
eit anagram anagrammet anagram anagramma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.