anbefaling

Norsk

Substantiv

anbefaling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Et tilfelle (at man sier eller skriver noe) der man anbefaler noe.

Etymologi

anbefale + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en anbefaling	anbefalingen	anbefalinger	anbefalingene	(bokmål/riksmål)
anbefaling	anbefalinga	anbefalinger	anbefalingene	(bokmål/riksmål)
ei anbefaling	anbefalinga	anbefalingar	anbefalingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Tilfelle der man anbefaler noe

engelsk: recommendation en(en) fransk: recommandation fr(fr) f

spansk: recomendación es(es) f tysk: Empfehlung de(de) f