anløpe

Norsk

Verb

anløpe (bokmål/riksmål)

1. (om skip) komme seilende til et sted og legge til
2. (om metall) oksidere

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å anløpe	anløper	anløp	har anløpt	anløp	anløpende		(bokmål/riksmål)

Oversettelser

sjøfartsuttrykk

dansk: anløbe da(da) engelsk: call en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anlöpa sv(sv) tysk: anlaufen de(de)

om metall; angripes på overflaten

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anlöpa sv(sv) tysk: anlaufen de(de)

Referanser

• «anløpe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anløpe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).