anstrenge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anstrenge eller anstrenge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. legge inn ekstra innsats for å oppnå noe
    • Ordene føles trege og konstruerte, og hun må anstrenge seg for å ikke lyve. 
      – Hungerilden, Jerker Eriksson og ‎Hakan Axlander-Sundquist
  2. bli sliten av fysisk aktivitet
    • «Mitt inntrykk er at amerikanerne er et folk som går med briller og tygger tyggegummi. Kanskje de må gå med briller fordi husene er så høye, og de anstrenger øynene for mye ved å se opp og ned på dem.» 
      – År null, Ian Buruma

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å anstrenge, anstrenga anstrenger anstrengte har anstrengt anstreng, anstrenge, anstrenga anstrengande anstrengast (nynorsk)
å anstrenge anstrenger anstrengte har anstrengt anstreng anstrengende anstrenges (bokmål/riksmål)

Relaterte termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Verb[rediger]

anstrenge

  1. anstrenge