arbeidsdag
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
arbeidsdag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Dag hvor man går til arbeidet, ofte synonymt med hverdag.
- Den delen av dagen hvor man arbeider.
- I 1919 ble 8 timers arbeidsdag lovfestet i Norge.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein arbeidsdag | arbeidsdagen | arbeidsdagar | arbeidsdagane | (nynorsk) |
| en arbeidsdag | arbeidsdagen | arbeidsdager | arbeidsdagene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
dag man er på arbeid
|
|
del av dagen man arbeider
|
|