aristokrat
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
aristokrat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- medlem av et aristokrati; person med arvelige privilegier; adelig
- Den gamle aristokraten holdt seg på godset sitt.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aristokrat | aristokraten | aristokratar | aristokratane | (nynorsk) |
| en aristokrat | aristokraten | aristokrater | aristokratene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
medlem av et aristokrati
|
|