arrangere

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

arrangere (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. ordne, organisere eller sette opp
    Det er vanlig med arrangert ekteskap i flere kulturer.
  2. (musikk) sette sammen musikalsk presentasjon
  3. satt opp kunstig eller feilaktig, som gir et inntrykk som ikke gjenspeiler sannheten
    Bildet var arrangert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å arrangere / arrangera arrangerer arrangerte har arrangert  arranger arrangerande arrangerast (Nynorsk)
å arrangere arrangerer arrangerte har arrangert arranger arrangerende arrangeres (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]