musikk

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

musikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. toner og rytme satt sammen i bestemte rekkefølger

Etymologi[rediger]

Fra latin mūsica («musikk»), fra gammelgresk μουσική («musikk») (τέχνη) musik, musike, "musenes (kunst)".

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) musikk musikken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Sammensetninger


Oversettelser[rediger]