tone

Se også: Tone

Norsk

Substantiv

tone m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (musikk) et bestemt antall regelmessige lydsvingninger
2. (litteratur) måten noe skriftlig er uttrykt på

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tone	tonen	tonar	tonane	(nynorsk)
tone	tonen	toner	tonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

do, re, mi, fa, so, la, ti

Oversettelser

spesifikk lydsvingning

dansk: tone da(da) c engelsk: tone en(en), note en(en)

russisk: тон ru(ru), нота ru(ru) svensk: ton sv(sv) c

Verb

tone (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. klinge, lyde, gi fra seg toner
2. farge
3. åpenbare

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å tone, tona	tonar	tona	har tona	ton, tone, tona	tonande	tonast	(nynorsk)
å tone	toner	tona	har tona	ton	tonende	tones	(bokmål)
å tone	toner	tonte	har tont	ton	tonende	tones	bokmål
å tone	toner	tonet	har tonet	ton	tonende	tones	bokmål/riksmål

Referanser

• «tone» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tone» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

tone c

1. (musikk) tone

Referanser

• tone i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

Engelsk

Substantiv

tone (flertall: tones)

1. (musikk) tone
2. (litteratur) måten noe skriftlig er uttrykt på

Uttale

IPA: /təʊn/ (UK), /toʊn/ (US)

Lyd (USA)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

• tone i online-utgaven av The Cambridge English Dictionary.