tone

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Tone

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tone m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tone tonen tonar tonane (nynorsk)
tone tonen toner tonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

do, re, mi, fa, so, la, ti

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

tone (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. klinge, lyde, gi fra seg toner
  2. farge
  3. åpenbare

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tone, tona tonar tona har tona ton, tone, tona tonande tonast (nynorsk)


å tone toner tona har tona ton tonende tones (bokmål)
å tone toner tonte har tont ton tonende tones bokmål


å tone toner tonet har tonet ton tonende tones (bokmål/riksmål)



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

tone c

  1. tone