tone

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tone

  1. et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tone tonen tonar tonane (Nynorsk)
en tone tonen toner tonene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

do, re, mi, fa, so, la, ti

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

tone (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. klinge, lyde, gi fra seg toner
  2. farge
  3. åpenbare

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å tone tonar tona har tona  tone / tona / ton tonande (Nynorsk)
å tone toner tona har tona ton tonende (Bokmål)
å tone toner tonte har tont ton tonende bokmål
å tone toner tonet har tonet ton tonende bokmål/riksmål