tone

Se også: Tone

Norsk

Substantiv

tone m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tone	tonen	tonar	tonane	(nynorsk)
tone	tonen	toner	tonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

do, re, mi, fa, so, la, ti

Oversettelser

Oversettelser

dansk: tone da(da) c engelsk: tone en(en), note en(en)

russisk: тон ru(ru), нота ru(ru) svensk: ton sv(sv) c

Verb

tone (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. klinge, lyde, gi fra seg toner
2. farge
3. åpenbare

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å tone, tona	tonar	tona	har tona	ton, tone, tona	tonande	tonast	(nynorsk)
å tone	toner	tona	har tona	ton	tonende	tones	(bokmål)
å tone	toner	tonte	har tont	ton	tonende	tones	bokmål
å tone	toner	tonet	har tonet	ton	tonende	tones	bokmål/riksmål

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

tone c

1. tone