re

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Re

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

re m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikk) andre tonedurskalaen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein re re-en re-ar re-ane (nynorsk)
re re-en re-er re-ene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

re (bokmål/riksmål)

  1. ordne sengen slik at sengetøyet ligger pent og klart til bruk

Andre former[rediger]

  • reie (bokmål/nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å re rer redde har redd re reende rees (bokmål/riksmål)

Se også[rediger]

Referanser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

re (flertall: res)

  1. (musikk) re