konge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Konge (7) i sjakk

konge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. mannleg monark, statsoverhode i kongerike
  2. regjeringa, staten
  3. Gud, Kristus
  4. mektig mann
  5. den største og mektigaste i sitt slag
  6. (kortspill) det nest høgaste kortet i eit kortspel
  7. (sjakk) den høgaste brikka i sjakk

Synonymer[rediger]

herskar, majestet, monark, drott

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konge kongen kongar kongane (nynorsk)
konge kongen konger kongene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Interjeksjon[rediger]

konge

  1. (slang) kult! fett! bra!

Adjektiv[rediger]

konge

  1. (slang) kult, fett, bra, fint
    Festen var helt konge.

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

konge c

  1. konge