kongerike

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kongerike n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stat/territorium som styres av en konge eller dronning
    Bruksnote: selv om kongerike etymologisk er beslektet med konge, brukes det uavhengig av kjønn, slik at også der en dronning er regent vil man ha et kongerike, og ikke et «dronningrike».

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kongerike kongeriket kongeriker kongerikene (bokmål/riksmål)
kongerike kongeriket kongeriker kongerika (bokmål/riksmål)
eit kongerike kongeriket kongerike kongerika (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]