kongedømme

Norsk

Substantiv

kongedømme n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (styreform) stat/territorium som styres av en konge eller dronning

   Bruksnote: selv om kongedømme etymologisk er beslektet med konge, brukes det uavhengig av kjønn, slik at også der en dronning er regent vil man ha et kongerike, og ikke et «dronningdømme».

Andre former

• kongedøme (nynorsk)

Etymologi

konge + -dømme

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kongedømme	kongedømmet	kongedømmer	kongedømmene	(bokmål/riksmål)
kongedømme	kongedømmet	kongedømmer	kongedømma	(bokmål)
eit kongedømme	kongedømmet	kongedømme	kongedømma	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• kongerike
• monarki
• diktatur

Oversettelser

Stat som styres av en konge

bulgarsk: кралство bg(bg) (králstvo) n dansk: kongerige da(da) n engelsk: kingdom en(en), realm en(en) estisk: kuningriik et(et) finsk: kuningaskunta fi(fi) fransk: royaume fr(fr) m gresk: βασίλειο el(el) (vasíleio) n italiensk: regno it(it) m katalansk: regne ca(ca) m kroatisk: kraljevina hr(hr) f latvisk: karaliste lv(lv) f litauisk: karalystė lt(lt) f nederlandsk: koninkrijk nl(nl) n

polsk: królestwo pl(pl) n portugisisk: reino pt(pt) m rumensk: regat ro(ro) n russisk: королевство ru(ru) (korolévstvo) n slovakisk: kráľovstvo sk(sk) n slovensk: kraljevina sl(sl) f spansk: reino es(es) m svensk: kungarike sv(sv) n, konungarike sv(sv) n tsjekkisk: království cs(cs) n tysk: Königreich de(de) n, Königtum de(de) n, Monarchie de(de) f ungarsk: királyság hu(hu)