kongedømme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kongedømme n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (styreform) stat/territorium som styres av en konge eller dronning
- Bruksnote: selv om kongedømme etymologisk er beslektet med konge, brukes det uavhengig av kjønn, slik at også der en dronning er regent vil man ha et kongerike, og ikke et «dronningdømme».
Andre former[rediger]
- kongedøme (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
- (Nord-Trøndelag) IPA: [ˌko.ŋɛ.'dø.mɛ]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kongedømme | kongedømmet | kongedømmer | kongedømmene | (bokmål/riksmål) |
| kongedømme | kongedømmet | kongedømmer | kongedømma | (bokmål) |
| eit kongedømme | kongedømmet | kongedømme | kongedømma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
kongerike — se kongerike