kortspill

Se også: spillkort

Norsk

Substantiv

kortspill n (bokmål/riksmål)

1. (kortspill) Type spill der man spiller med spillkort.

Etymologi

Sammensatt av kort + spill

Uttale

(Østnorsk) IPA: [koʈ.'spɪl]

(Nord-Trøndelag) IPA: [kuʈ.'spæl]

Andre former

• kortspel (nynorsk)
• kortspell (bokmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kortspill	kortspillet	kortspill	kortspillene	(bokmål/riksmål)
kortspill	kortspillet	kortspill	kortspilla	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

spill der man spiller med spillkort

dansk: kortspil da(da) n engelsk: card game en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: jeu de cartes fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: kaartspel nl(nl) n russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kortspel sv(sv) n tysk: Kartenspiel de(de) n