mann
Utseende
- Se også: Mann
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]mann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (vaksen) person av hankjønn
- gift mann
- Hils på mannen min!
- (utellelig) person som er med i eit lag
- Vi var fire mann på flyttebilen.
- personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann
Uttale
[rediger](Østnorsk) IPA: ['mɑn]
(Nord-Trøndelag) IPA: ['mɑɲ]
Synonymer
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]Avleia termar
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein mann | mannen | menn | mennene | (nynorsk) |
| mann | mannen | menn | mennene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Omsetjingar
[rediger]vaksen person av hankjønn
gift mann
person i eit lag
i faste uttrykk/samansetjingar
- Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)
Referanser
[rediger]- «mann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).