man

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

man (Bokmål/Riksmål)

  1. udefinert pronomen, som kan erstatte et hvilket som helst annet pronomen. På norsk brukes det helst når man snakker om hvordan ting teoretisk gjennomføres.

Synonymer[rediger]

  • ein (Nynorsk)
  • en (Bokmål/Riksmål)

Grammatikk[rediger]

Personlig pronomen udefinert pronomen (entall)
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
ein ein eins eins eins eins (Nynorsk)
én én éns éns éns éns (Bokmål/Riksmål)
man (Bokmål/Riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

man m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. håret til en hest

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei man mana maner manene (Bokmål/Nynorsk)
en man manen maner manene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

man (flertall: mans, manne)

  1. mann, ektemann



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

man (flertall: men)

  1. mann
  2. menneske

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

man felleskjønn

  1. mann

Faste uttrykk[rediger]

Substantiv 2[rediger]

man felleskjønn

  1. man

Pronomen[rediger]

man

  1. man



Tysk[rediger]

Pronomen

man

  1. man