én

Fra Wiktionary
Se også: en og -en

Norsk[rediger]

Tallord[rediger]

én (bokmål/riksmål)

  1. første tall i tallrekken (grunntall 1).
    Jeg har bare én spiker igjen.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt einn < urgermansk *ainaz < urindoeuropeisk *óynos. Beslektet med tysk ein, nederlandsk een, fransk un og russisk один (odin)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Tallord[rediger]

én

  1. én


Ungarsk[rediger]

Pronomen[rediger]

én

  1. jeg