én
Norsk[rediger]
Tallord[rediger]
én (bokmål/riksmål)
- første tall i tallrekken (grunntall 1).
- Jeg har bare én spiker igjen.
Andre former[rediger]
- ein (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt einn < urgermansk *ainaz < urindoeuropeisk *óynos. Beslektet med tysk ein, nederlandsk een, fransk un og russisk один (odin)
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
grunntall 1
|
|
Dansk[rediger]
Tallord[rediger]
én
Ungarsk[rediger]
Pronomen[rediger]
én