én

Fra Wiktionary
Se også: en og -en

Norsk[rediger]

Tallord[rediger]

én (bokmål/riksmål)


  1. første tall i tallrekken (grunntall 1).
    Jeg har bare én spiker igjen.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt einn < urgermansk *ainaz < urindoeuropeisk *óynos. Beslektet med tysk ein, nederlandsk een, fransk un og russisk один (odin)

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Dansk[rediger]

Tallord[rediger]

én

  1. én



Ungarsk[rediger]

Pronomen[rediger]

én

  1. jeg