jeg

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

jeg (Bokmål/Riksmål)

  1. første person, entall (subjektiv)
  2. metafysikk: egoet
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Uttale[rediger]

Østlandsk bymål:

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre former[rediger]

  • eg (Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Personlig pronomen første person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
eg meg min mi mitt mine (Nynorsk)
jeg meg min mi mitt mine (Bokmål/Riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Eksempel[rediger]

  • Jeg liker mango
  • Da jeg dro til Amerika

Etymologi

av urdnorsk eka, parallellform (jak) til ek

Oversettelser

Substantiv[rediger]

jeg n (Bokmål/Riksmål)

  1. ens karakter, personlighet
  2. seg selv

Andre former[rediger]

eg (nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et jeg jeget jeger jegene (Bokmål/Riksmål)
et jeg jeget jeg jega (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

ego

Eksempler[rediger]

  • Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
  • Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder

Dansk[rediger]

Pronomen

jeg

  1. første person, entall (subjektiv)
  2. metafysikk: egoet
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Etymologi

av urdnorsk eka, parallellform (jak) til ek