selv

Norsk

Substantiv

selv n (bokmål/riksmål)

1. Jeg; ens egen personlighet.

Andre former

• sjøl (bokmål)
• sjølv (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
selv	selvet	selv	selvene	(bokmål/riksmål)
selv	selvet	selv	selva	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

en selv

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: self en(en) finsk: itse fi(fi) fransk: soi-même fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Selbst de(de) n

Pronomen

selv

1. Ord som står til substantiv eller et annet pronomen for å fremheve at det er det substantivet eller pronomonet betegner, det er snakk om.
2. Etterfulgt av om, brukt for å innlede en innrømmelses- eller nektelsessetning.

Andre former

• sjøl (bokmål)
• sjølv (nynorsk)

Relaterte termer

• selve
• selveste

Oversettelser

forsterker

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: even en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Adverb

selv (bokmål/riksmål)

1. Til og med.

Andre former

• sjøl (bokmål)
• sjølv (nynorsk)