pronomen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Pronomen

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pronomen n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (ordklasse) Ordklasse av erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
pronomen pronomenet pronomener pronomenene (bokmål/riksmål)
pronomen pronomenet pronomen pronomena (bokmål/riksmål)
eit pronomen pronomenet pronomen pronomena (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

pronomen (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av pronomen



Dansk[rediger]

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

pronomen n

  1. (ordklasse) pronomen

Etymologi[rediger]

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)

Synonymer[rediger]



Svensk[rediger]

Wikipedia på svensk  har en artikkel om:

Wikipedia sv

Substantiv[rediger]

pronomen n

  1. (ordklasse) pronomen

Etymologi[rediger]

Sammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)