personlighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
personlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper
- (tellelig) en person med særlig framstående individualitet
- (tellelig) noen som er spesielt framstående eller betydningsfull i en eller annen sammenheng
Andre former[rediger]
- personlegdom (nynorsk)
- personlegheit (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) personlighet | personligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| personlighet | personligheta | personligheter | personlighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) personlighet | personligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en personlighet | personligheten | personligheter | personlighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
en persons egenskaper
|
|
person med utpreget individualitet
|
|
person som er framstående/betydningsfull i en sammenheng
|
|