ben

Fra Wiktionary
Se også: Ben og bèn

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre former[rediger]

  • bein (bokmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Klesplagg

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ben benet ben benene (bokmål/riksmål)
ben benet ben bena (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Adjektiv[rediger]

ben (bokmål/riksmål)

  1. rak, rett

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n

  1. ben / bein

Tyrkisk[rediger]

Pronomen[rediger]

ben

  1. jeg/eg

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n

  1. ben / bein