kne

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

kne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ledd i beinet, leddet nærmest hofta.
    Hun falt og slo kneet.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kne kneet knær knærne (bokmål/riksmål)
kne kneet kne knea (bokmål)
eit kne kneet kne knea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[edit]

Oversettelser[edit]