kne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ledd i beinet, leddet nærmest hofta.
    Hun falt og slo kneet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kne kneet knær knærne (bokmål/riksmål)
kne kneet kne knea (bokmål)
eit kne kneet kne knea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]