eg
Hopp til navigering
Hopp til søk
- Se også: ég
Norsk[rediger]
Pronomen[rediger]
eg (nynorsk)
- første person, entall (subjektiv)
Andre former[rediger]
- jeg (bokmål/riksmål)
Grammatikk[rediger]
Personlig pronomen første person entall | ||||||||||
Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
eg | meg | min | mi | mitt | mine | (nynorsk) | ||||
jeg | meg | min | mi | mitt | mine | (bokmål/riksmål) |
Refleksive pronomen, se seg
Oversettelser[rediger]
1. person entall
|
|
Substantiv[rediger]
eg n (nynorsk)
- metafysikk: egoet
- taler eller forfatter refererer til seg selv alene
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit eg | eget | eg | ega | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
eg c